Hurra for meg! Litt filosofering rundt dagen...

Hurra for meg som fyller mitt år... Ja, da var jeg ett år eldre (og ett år klokere...) ;) Selve dagen skal gå rolig for seg, jeg og mannen skal bare være kjærester i dag og dra på kino og evt spise ute på en restaurant. Et lite selskap får vi ha om noen dager, når vi forhåpentligvis har fått unna noen oppussingsprosjekter som står rundt omkring i leiligheta.

Ellers så savner jeg den gode bursdagsfølelsen som man brukte å ha som barn... Da fikk man jo så vidt til å sove natt til den store dagen, pga alle forventningene man hadde. Jeg kan liksom ikke huske sist jeg hadde den følelsen, men det er i alle fall 2-3 år siden. Som sikkert er sent i forhold til mange andre :P Jeg kan huske at jeg hadde de samme tankene på julaften i fjor, da jeg satt og funderte på hvor den gode julefølelsen var blitt av. Trudde den skulle komme automatisk da jeg så Tre nøtter til Askepott (som er obligatorisk for meg ;)), men jeg så aldri snurten av den.

Man kan jo tenke seg at det har sammenheng med at man ikke lenger har samme forhold/syn på gaver lenger. Nå kan man jo kjøpe det meste selv, og trenger ikke vente til jul eller bursdag for å få den ene tingen man lenge har ønsket seg.

Men selv om man ikke har samme fokuset på gaver lenger, så kan jeg ikke se noe sammenheng med det og med fraværet av følelsen om at bursdagen din er en viktig dag. Før var det slik at alt annet måtte stoppe opp den dagen. I dag kunne den godt passert med stillhet...

Ja ja, jeg var superfornøyd med å finne et bursdagskort og pakke på badet i dag tidlig og få servert frokost med kokt egg og kakao, som mannen lagde til meg :) Ser også frem til en dag uten malearbeid ;)