torsdag 5. mai 2011

Festbord - NIB`s utfordring


Det blir ikke så mange fester i Drømmefabrikken når man er syk, så for å kunne delta i NIB`s maiutfordring, måtte jeg dykke dypt ned i bildearkivene mine ;)


(OBS! Under fortsetter jeg å fortelle litt mer om livet med M.E. De som ikke er interessert i å lese det, er herved advart...)
 
Jeg har ellers hatt en stille og rolig bypåske med mannen. Noe som var skikkelig deilig! Ikke noe stress og mas, også var det så stilt og rolig når resten av byens befolkning hadde stukket til fjells :)

Formen er så der for tiden. Kan ikke huske sist jeg hadde en symptomfri og fin dag, men jeg kan minnes en en vakker vårdag i fjor, da jeg våknet og følte at "I dag er alt mulig!". Tenk å være så heldig å våkne opp hver dag til den følelsen... For alt er mulig bare man har energi til det!

I min hverdag som M.E-syk har jeg ikke energi nok til å ta vare på meg selv engang. Jeg er avhengig av hjelp til matlaging, alt husarbeid og må ha med meg ledsager når jeg skal ut. Min mann har fått mange nye roller i huset. Uten han måtte jeg ha flyttet hjem til mine foreldre.

I fjor var energinivået så lavt at det bare akkurat var nok til å eksistere. Jeg prøver å unngå å tenke hvor ille situasjonen var i fjor høst/vinter, for det var på grensen til ulevelig. Når sykdommen er på det verste føler man seg levende død. Det var også da jeg fant ut at jeg ikke hadde noe annet valg enn å prøve det siste behandlingsalternativet jeg hadde -> behandling på den private helseklinikken "Lillestrøm Helseklinikk".

I desember kunne jeg endelig begynne på behandlingen, men det tok en god måned før jeg så noe bedring.
Den første oppvåkningen skjedde i begynnelsen av januar. En dag var både influensa- og hangover følelsen borte. Livet ble plutselig levelig igjen! 

Nå klarer jeg å lese litt, se litt på tv, surfe litt på internett, strikke litt, ta noen bilder. Alt med måte, for hvis jeg overdriver får jeg et baksmell. Men slike små ting gjør dagene lettere å komme igjennom. Før var dagens høydepunktet å legge seg om kvelden, for drømmeverdenen var et deilig tilfluktssted og en befrielse fra eget liv.

Etter det har også magesmertene roet seg ned. Dietten har hjulpet meg mye.

Det som nå står mellom meg og livet jeg ønsker å leve er hodepine og utmattelse. Bare med litt mer energi hadde jeg klart å f.eks møte venner igjen <3 

Jeg prøver så godt jeg kan med å være tålmodig, behandlingen kan ta lang tid. Dessverre er jeg ikke av de som like å hvile, jeg vil være aktiv og gjøre ting. Innimellom (les ofte) fører dette til at jeg overskrider alle mine grenser, noe som forverrer formen. Dette innlegge skulle f.eks bestå av 2 setninger, men så ble jeg overivrig og noen timer senere sitter jeg fremdeles her og skriver med bankende hodepine og dobbeltsyn. Jeg må vel ta til fornuft og takke for meg. Sengen kaller... Håper dagens innlegg har ført til at dere vet litt mer om hvordan livet som M.E syk er.

Snakkes!

11 kommentarer:

Unknown sa...

Kjære kjære deg.
Jeg får så vondt i hjertet for deg. Jeg vet akkurat hvordan du har og føler deg. Skulle ønske jeg kunne ta litt av ondtene for deg. Selv var jeg jo under utredning for ME, men heldigvis får jeg vel si slapp jeg unna den. Men jeg var sengeliggende i 2 år, med 3 små barn. Jeg trøster meg med at du ikke har barn...
Varme og gode tanker sendes til deg, sammen med litt påfyll av energi.

Klem

victoria (huset i byen) sa...

Synes det er så leit å høre at du har det som du har.... Det å være helt uten energi, hvor hver dag er en kamp, kan ikke være greit....
Men synes det er flott at du skriver om din hverdag så kan andre få et innblikk i hvordan det er å leve med ME....
Masse gode tanker sendes deg, håper du får tilbake livet ditt....
klem victoria

Randi sa...

Nydeleg festbord du viser! Ein verdig kandidat i NIB´s utfordring dette.
Sender nokre gode tankar din veg og takkar for at du deler litt av di historie med oss.
Eg kan nok ikkje klare å forestille meg kor tøft du har hatt det og framleis har det.
Men veldig godt å høyre at det går litt framover med deg.
Håper det fortsetter å gå den rette vegen for deg og at du blir frisk og full av energi igjen!
Lykke til med vegen vidare.
Klems

ingjerd sa...

Nyt de gode stundene og skynd deg langsomt....Husk, du har et langt liv og leve.....om du må bruke tid nå, er det vært hvert sekund....
Synes det er flott at du deler din historie. Stor klem.

Unknown sa...

Lekkert festbord, nyydelig og hvitt ,)
Det gjør meg vondt å høre om din sykdom, jeg har en god venninne som har det samme og jeg vet litt om hvordan hennes hverdag er! Nyt de gode stundene og jeg synes også det er flott at du deler din historie med oss andre ;)
Livet er ikke alltid en rosasky ;)
Stor varm klem,
Anki

N sa...

Vet godt hvordan du har det.. Håper du finner mer krefter! Jeg har hørt om en raw food-klinikk i Sverige som jeg har lyst til å søke om støtte til å dra på. Etterhvert...

Hjem Kära Hjem/ Anna sa...

Så flott du ordnet det på bordet!!
Jeg mailet din side videre til en veninne som sliter med litt av hvert. Vi har sammen fundert på om det er M:E hun har.
Hun sier til meg at det var som å våkne opp etter å ha lest din blogg!
Du gir mye av din energi gjennom å dele dine erfaringer med andre!
Go helg til deg, Klem Anna

Anonym sa...

Hei!

Jeg er selv blogger, men kommenterer nå som anonym. Grunnen til det er at jeg ikke har skrevet om sykdommen på bloggen min da jeg ønsker den skal være et fristed.

Jeg vet om ikke alt så mye om ME- har nemlig hatt den sykdommen selv. Selv har jeg hatt god nytte av et av Bjarte Stubbhaug sine kurs. Helt borte er ikke alle symptomene, som du sier det tar tid. Men jeg er i dag i arbeid og dagene går stort sett fint. Utmattelse har jeg ikke kjent på over et år:)

Utrolig flott å se at du har funnet en behandling som virker for deg.

Om du ønsker å kontakte meg kan jeg nås på adressen pinkladyandthepolkadots@gmail.com

Klem

Behindabluedoor sa...

Hei Fru Luna:)

Nydelig dekket bord:)

Jeg synes du er god og ordlegge deg når det gjelder ME..
Selv har jeg Me men jeg pleier og si at jeg har ME light hehe..
Jeg klarer meg ganske bra selv om noen dager er bedre og andre dårligere.

Jeg føler vel at med nok hvile klarer jeg å holde meg nokså "stabil" i flere dager og faktisk delta på litt forskjellig, i små doser vel og merke!

Livet er ikke rettferdig det er sikkert.
Men en ting er meget viktig, å tenke positivt og aldri gi opp.

Jeg heier på deg Fru luna :)))

Ha en fin uke.
Klemmer

Anonym sa...

HEi!
Har sett på den fine bloggen din og lest litt om det du skriver om ME. Jeg ble selv syk i 2008 og fikk omsider diagnosen ME. Jeg vil bare oppmuntre deg til ikke å gi opp. Jeg fikk heller ingen hjelp noen steder, men begynte selv og erfare ting som gjorde meg bedre. Feks.ble jeg forferdelig utmattet når jeg gikk hos fysioterapeut. Jeg gruet meg når jeg skulle dit og merket at jeg ble verre av det. Til slutt sa jeg til meg selv, at hva er det verste som kan skje?! Jeg fant ut at det verste var vel egentlig bare at mannen min måtte dra fra jobb og hente meg. For hver gang jeg var der og tenkte slik ble jeg litt og litt bedre. Slik gjorde jeg i mange situasjoner. Når jeg gikk en liten tur, var jeg fullstendig utmattet og måtte legge meg på sofaen. Til slutt begynte jeg å presse meg selv til ikke å legge meg ned når jeg kom hjem. I begynnelsen var det helt grusomt, jeg hadde så lyst til å legge meg ned.Men jeg istedet begynte jeg å finne på andre ting, prøve å rydde litt smått ol. Jeg prøvde med andre ord og snu mitt vante mønster i alle ting, spesielt de ting som gjorde meg sliten. Og litt etter litt så ble jeg bedre og bedre. Jeg gjorde koselige ting, avdramatiserte ting, og når jeg var redd for å bli sliten sa jeg bare til meg selv at hva er det verste som kan skje meg, jo det er at jeg blir sliten. Jeg er fortsatt ikke helt frisk, men nå gjør jeg nesten alt jeg vil, til og med jogger.Og nå har jeg lyst til å prøve meg i jobb. Jeg vet hva det vil si å være veldig dårlig av ME. I en lang periode kunne jeg ikke gå trapper,nesten ikke kle på meg. Jeg hadde synsforstyrrelser, store mageproblemer,svimmel, frysninger.Alt dette forsvant da jeg ble bedre. Jeg var veldig syk, men jeg vet at når jeg kunne bli så frisk så kan mange andre.Hjernen har blitt låst i et mønster, det gjelder å snu dette. Det kan ta tid, men det gjelder og ikke gi opp når man ikke ser resultater for de vil komme. Så ikke gi opp og ikke vær redd for å prøve deg på ting! Klem fra ei som nå ser lyst på livet

Fruen sa...

Hei! Lurer så på hvordan det går med deg? Tenkt masse på deg nå i det siste! Håper at du har blitt bedre, og at behandlingen går bra!
Du er virkelig en interiør-inspirasjon, så det håper jeg du får mulighet til å fortsette med!
Ha en fin ny uke!
Klem, Fruen i nord:)