onsdag 27. november 2013

Lykken er...


Lykken er stor etter en telefonsamtale med min kjære alzheimersyke farmor i går. Hun var så opplagt og glad, den beste formen jeg har opplevd fra henne på flere år. Vanligvis er samtalen så kort, hvor jeg spør de samme enkle spørsmålene om hvordan hun har det og om hvordan været er o.l. Men i går tok hun føringen og ville vite hva som skjedde i livet mitt.

Det er så fantastisk å prate med henne på en slik dag, en samtale man aldri ønsker skal ta slutt! Oddsen for at jeg opplever et slikt "klart" øyeblikk igjen, er ikke stor. Hun er så gammel også, at man vet aldri om det er den siste samtalen man har med henne. Derfor avslutter jeg alltid samtalen med å fortelle hvor glad jeg er i henne. I går betydde det ekstra mye å si de ordene, da det virket som at hun var klar nok til å forstå kjærligheten jeg har til henne og tok det til seg. Hun klarte til og med å utrykke sin kjærlighet tilbake til meg, og det kan jeg ikke huske sist hun gjorde. Dette øyeblikket kommer jeg til å ta med meg for alltid!

Ikke vent for lenge til å fortelle dine nære og kjære at du er glad i de, plutselig er det for sent! 


4 kommentarer:

Anonym sa...

Koselig,det er så sant det du sier :)

Mira sa...

Så fint å høre om, i morgen ringer eg til mammaen min.

Ønsker deg ei fin førjulstid. Klem,

Fru Luna sa...

:)

Anonym sa...

Koselig. Snakket med ho samme dagen og det var godt å høre ho så klar. :)